Ekstraversjon er trekket i femfaktormodellen som handler om hvor mye energi du henter fra andre mennesker og fra det som skjer rundt deg. Høy ekstraversjon kalles ofte ekstrovert, lav kalles introvert — men i modellen er det én skala, og de fleste ligger et sted i midten.
Sist oppdatert september 2026
Personer med høy ekstraversjon trives ofte i sosiale sammenhenger, tar gjerne ordet og søker aktivitet og stimulering. De opplever ofte positive følelser som glede og entusiasme tydelig, og kan bli rastløse når det er stille lenge.
Personer med lavere ekstraversjon trenger ofte mer ro for å lade opp. De foretrekker gjerne færre og nærere relasjoner, tenker før de snakker og trives med egen tid. Det handler om hvor energien kommer fra, ikke om sjenanse eller sosiale ferdigheter.
I den mest brukte inndelingen har ekstraversjon seks undertrekk: varme, selskapelighet, selvhevdelse, aktivitetsnivå, spenningssøking og positive følelser. Man kan for eksempel være varm og omsorgsfull uten å søke store selskaper.
Nei. Høy ekstraversjon kan gjøre det lett å knytte kontakter og ta initiativ, men også gi behov for stadig stimulering. Lav ekstraversjon kan gi konsentrasjon, dybde og god lytteevne, men kan gjøre sosialt tunge perioder mer slitsomme.
Langtidsstudier finner at ulike sider av trekket endrer seg ulikt: selvhevdelse øker gjerne i ung voksen alder, mens behovet for sosial stimulering kan avta i høy alder. Totalt sett er trekket ganske stabilt.
Nei. Sjenanse handler om ubehag eller engstelse i sosiale situasjoner. En introvert kan være trygg sosialt, men foretrekke mindre stimulering.
Et uformelt ord for folk som ligger i midten av skalaen, noe de fleste gjør. Modellen bruker ikke ordet, men beskrivelsen passer godt med hvordan trekket fordeler seg.
BeBalanced.ai starter med en Big Five-test på norsk, og veilederen bruker profilen din til å tilpasse samtaler og øvelser. Appen er utviklet sammen med psykologspesialister.
BeBalanced.ai er et verktøy for selvinnsikt og emosjonell trening, ikke helsehjelp eller behandling. Trenger du noen å snakke med nå, ring Mental Helse på 116 123. Ved akutt fare, ring 113.