Hopp til hovedinnhold

Gjennom livet med skylapper

# Gjennom livet med skylapper Gjennom store deler av livet hender det at vi føler oss fanget i et repeterende mønster. De samme konfliktene dukker opp, tankene går i de samme løypene, og relasjonene våre følger velkjente spor. Det er lett å tro at all denne stagnasjonen skyldes ytre forhold, men kanskje sitter nøkkelen til endring i måten vi forstår og tolker verden på. Det er nettopp denne tematikken Dave Gray utforsker i boken *Liminal Thinking*, og det gir oss et nyttig perspektiv på det å leve med, og iblant forsøke å fri oss fra, våre egne mentale skylapper. ## Kartet vi navigerer med Menneskets psykologiske univers er fullt av mentale kart – indre modeller av hvordan verden fungerer, hvem vi selv er, og hva vi kan forvente fra andre. Disse modellene er ikke eksakte gjengivelser av virkeligheten, men snarere forenklede representasjoner bygd opp gjennom våre erfaringer, antakelser og språket vi omgir oss med. Vi ser ikke verden direkte; vi ser verden gjennom tunnelene disse modellene har gravd for oss. Disse "virkelighetstunnelene", som Gray beskriver, hjelper oss med å navigere i en kompleks verden. De gir oss forutsigbarhet og en følelse av kontroll. Samtidig har de en bakside: Når tunnelene blir for trange, mister vi evnen til å oppdage nye nyanser, skiftende muligheter og alternative perspektiver. Vi begynner å tro at vårt kart er selve terrenget, og slik lever vi ofte videre med skylapper – uten å vite det selv. ### Mental rigiditet og tapte muligheter Hvis vi ikke er bevisste på denne prosessen, risikerer vi å ta våre indre narrativer for absolutte sannheter. Her oppstår den klassiske psykologi-fellen: Vi glemmer at våre antagelser er konstruerte, ikke oppdagede. Dette er et sentralt poeng innen konstruktivisme – et teoretisk rammeverk innen psykologi som sier at virkeligheten i stor grad er en aktiv, subjektiv skapelse. Det betyr at når vi sier: «Jeg er bare sånn», så setter vi oss selv fast i et mønster. Et lite, men betydningsfullt skifte skjer ved å endre dette til: «Akkurat nå opplever jeg meg som sånn». Plutselig åpnes det et rom for bevegelse, for øvrige muligheter, for at noe kan forandre seg. Våre egne ord avslører hvor åpne eller lukkede virkelighetstunnelene våre er. ## Liminal tenkning – å leve i mellomrommene «Liminal» kommer fra det latinske ordet for terskel, og liminal tenkning handler om å tillate seg selv å være i det åpne, usikre overgangsrommet mellom det kjente og det ukjente. Dette mellomrommet er preget av tvil, nysgjerrighet og undring, og det ligger en dyp styrke i å kunne tåle denne usikkerheten. Liminal tenkning er forankret i aksepten av at våre mentale kart aldri er fullstendige. Ved å romme denne erkjennelsen, åpner vi oss for utvikling, nye sannheter og endring av tidligere overbevisninger. I dette mellomrommet finnes det både ubehag og muligheter – det er ground zero for psykisk vekst. ## Virkelighetstunneler – konstruksjon og konsekvens Begrepet «virkelighetstunnel» beskriver hvordan mennesket er utstyrt med indre sorteringsmekanismer som siler, ordner og fortolker informasjon kontinuerlig. Språket vårt, tidligere erfaringer, forventninger og kulturelle kontekster skaper sammen det som blir vår logiske og følelsesmessige slåbrok – trygt, men ofte trangt. Innen kognitiv psykologi og sosialpsykologi har dette vært et hyppig utforsket tema. Aaron Beck, kjent for sitt arbeid med kognitive skjemaer, viser til hvordan vi utvikler tankestrukturer som forenkler og organiserer informasjon, men som også kan gjøre oss sårbare for stereotypier og selvovervurdering. Jo mer rigide skjemaene våre blir, desto mer stivnet blir vår opplevelse av verden. ## Fortellingen vi skaper om oss selv Våre liv styres av de narrativer vi konstruerer – fortellingene om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hva vi tror er mulig. Disse historiene oppstår gjennom møter med andre, oppdragelse, utdanning og ulike livserfaringer. De fungerer som en slags intern programvare som tolker nye hendelser i lys av gammel informasjon. I stedet for å tenke at sannheten om seg selv og verden er noe man graver frem, foreslår Gray og mange psykologer at vi hele tiden lager aktive fortellinger. Det gir oss fleksibilitet, men også ansvar: Vi kan undersøke, revidere og endre historiene vi lever etter. ## Bevisstheten om subjektivitet Endring forutsetter at vi erkjenner vår egen subjektivitet. Å bli bevisst våre egne mentale kart – og hvordan de ikke nødvendigvis samsvarer med andres kart – er første skritt på veien mot økt fleksibilitet og åpenhet. En grunnidé innen både mindfulness og psykoterapi er å lære seg å se egne tanker og følelser som fenomener vi har, ikke som bestanddeler av vår innerste identitet. Evnen til å si «akkurat nå opplever jeg dette», heller enn «jeg er sånn», gir oss et fotfeste for endring. ## Øvelse i liminal tenkning Hvordan kan vi trene opp denne bevisstheten og fleksibiliteten? Det krever mentale øvelser som innebærer å stå i det ubehagelige og ukjente, og samtidig være nysgjerrig. I stedet for å søke sikkerhet, handler det om å oppsøke tvil, stille spørsmål ved egne oppfatninger og aktivt utforske alternative forklaringer. Dave Gray presenterer i sin bok en rekke prinsipper for liminal tenkning: 1. **Erkjenn subjektiv erfaring:** Vår virkelighet er alltid preget av egne filtreringer og fortolkninger. 2. **Vær åpen for forandring:** Endring er mulig når man innser at gamle overbevisninger ikke nødvendigvis er fasiten. 3. **Still spørsmål ved egne fortellinger:** Våre narrativer er ikke sannheter, men historier vi konstruerer. 4. **Utforsk det liminale rommet:** Tvil og usikkerhet kan være utgangspunkt for dypere forståelse. 5. **Invester i nysgjerrighet fremfor sikkerhet:** Utvikling forutsetter at vi er villige til å oppdatere vårt indre kart i møte med nye erfaringer. Disse prinsippene er ikke bare sentrale for personlig utvikling, de har også en viktig rolle i våre relasjoner. Når vi møter andre mennesker med forutintatte mentale kart, mister vi ofte evnen til empati og reell kommunikasjon. Å være i det liminale rommet sammen med andre – å undersøke deres perspektiver med oppriktig undring – er nøkkelen til dypere forståelse og kontakt. ## Å dekonstruere og rekonstruere tunnelene våre Det er mulig å trene opp evnen til å dekonstruere – altså bryte ned – egne virkelighetstunneler gjennom konkrete teknikker: - **Still spørsmål:** Hvorfor tror jeg dette? Er det andre muligheter? - **Undersøk alternative forklaringer:** Hva ville skjedd hvis jeg så situasjonen fra et annet ståsted? - **Vær bevisst ordbruk:** Hvordan kan språket jeg bruker åpne eller lukke for endring? - **Erkjenn at tro og overbevisninger er midlertidige:** Ingenting er hogget i stein. - **Søk aktivt etter informasjon som utfordrer egne overbevisninger:** Utvid horisonten ved å oppsøke ulike perspektiver. I terapi ser jeg daglig hvordan små forskyvninger i forståelsen av seg selv eller verden kan utløse betydelige og varige endringer. Vi trenger ikke overskrive alt, men vi kan supplere kartet vi navigerer etter, slik at vi ser flere stier og nye muligheter. ## Liminal tenkning i praksis Å leve med liminal tenkning handler ikke om å forkaste den erfaringen som allerede finnes, men om å bruke den som utgangspunkt for stadig undersøkelse. Det er en livsholdning preget av aksept for det ufullstendige, hvor man kan romme både tvil og håp uten å måtte velge det ene fremfor det andre. Det liminale rommet bringer oss i kontakt med egen sårbarhet, men også med kreativitet og vekst. Bevisstheten om at "det kan være på en annen måte" gir oss frihet. I møte med stor usikkerhet finnes det muligheter for å konstruere nye og mer hensiktsmessige virkelighetstunneler. ## Skylappene og den frigjørende endringen Det kan være krevende å erkjenne at man ofte bærer skylapper – både for andres perspektiver og alternative veier for seg selv. Men i det øyeblikket vi tør å anerkjenne at våre kart ikke er hele terrenget, ligger det en enorm frigjøring. Vi gir slipp på behovet for å ha «rett» og åpner oss for læring, personlig vekst og genuin samhandling med andres virkelighet. Livene våre vil bestandig preges av elementer av gjentakelse, men ved å øve oss på liminal tenkning, åpner vi for bevegelser – små og store – som gjør at vi kan utvikle oss videre, både som enkeltmennesker og sammen med dem vi omgir oss med. Våre mentale skylapper vil nok aldri forsvinne helt, men vi kan nøye oss med å undersøke, justere og utvide dem, slik at tunnelen vi lever i blir litt bredere for hver dag. --- **Vil du fordype deg i dette temaet?** Dette er et tema psykolog Sondre Risholm Liverød snakker mer om i podkastepisoden ved samme navn. Du finner episoden som en del av øvelsesmaterialet på [BeBalanced.ai](https://bebalanced.ai).