Venner som tapper deg for energi

# Venner som tapper deg for energi Noen vennskap gir oss påfyll, glede og trygghet – andre kan være utmattende og etterlate oss tomme for energi. Nesten alle har opplevd å ha en venn eller bekjent som, direkte eller indirekte, tapper mer enn de gir. Hva handler det om – hvorfor blir noen relasjoner «energi-sluk», og hvordan kan vi forstå dynamikken bak dem? Et godt vennskap er ikke bare en kilde til støtte og fellesskap, men også en relasjon hvor balansen mellom å gi og å få er intakt over tid. Men det er overraskende lett å havne i skjevt balanserte vennskap – og vanskelig å finne veien ut når vi først setter egne behov til side, eller sliter med å gjenkjenne våre egne grenser. ## Kjennetegn på gode vennskap De relasjonene som gir oss energi er ofte kjennetegnet av en naturlig flyt mellom å støtte og bli støttet. Gode venner evner å lytte, være til stede, se hverandre – men også utfordre hverandre når det er nødvendig. De kan le sammen, gråte sammen, og tåler at balansen veksler fra tid til annen. I slike vennskap er det trygt å være sårbar, og begge parter har en grunnleggende opplevelse av at det er rom for både egne og den andres behov. Denne balansen er sjelden helt presis til enhver tid, men over tid vil det jevne seg ut dersom relasjonen er sunn. ## Energitappende vennskap – hvordan gjenkjenner vi dem? Et vennskap kan føles tappende når det oppstår en varig asymmetri. Dette kan for eksempel komme til uttrykk ved at den ene alltid trenger støtte, sjelden spør hvordan du har det, eller forventer at du skal rydde opp i deres problemer uten å vise interesse for ditt liv – eller omvendt. Noen tegn kan være: - Du kjenner deg sliten og tung i kroppen etter samværet. - Du gruer deg til å møte vedkommende, selv om du «burde» glede deg. - Du opplever å måtte tilpasse deg konstant, eller trå varsomt. - Du føler dårlig samvittighet hvis du sier nei eller setter grenser. Slike vennskap kan være ekstra krevende hvis du gjentatte ganger havner i «redningsrollen» eller «martyrrollen», der du gir av deg selv uten å få påfyll. Kanskje du tenker: «Hvis jeg bare gir litt mer, vil det endelig snu.» Problemet er at denne dynamikken sjelden endres uten at noen setter ord på ubalansen. ## Mentalisering – nøkkelen til gode relasjoner I psykologien trekkes ofte mentalisering frem som et sentralt begrep for å forstå relasjonelle utfordringer. Mentalisering beskriver evnen til å forstå både egne og andres tanker, følelser og behov. Det handler om å kunne se oss selv utenfra, men også andre innenfra: Hvorfor reagerer jeg slik? Hva kan ligge bak vennens atferd? Venner med høy mentaliseringsevne klarer å oppfatte og respondere på både egne og andres behov, og skjønner når det er på tide å gi plass, eller be om noe selv. De forstår at begge parter påvirkes følelsesmessig, og evner å sette seg inn i hverandres perspektiv. Når mentaliseringsevnen derimot svikter – for eksempel på grunn av egen sårbarhet, stress eller manglende selvinnsikt – blir det fort ubalanse. Kanskje blir du selv mer opptatt av å få støtte enn å gi, eller motsatt: Du blir den som alltid tar ansvar. Det er menneskelig å havne her fra tid til annen, men når denne tendensen blir varig, får vennskapet trøbbel. ## Egoisme og relasjonsutmattelse Det er fort gjort å tenke at noen venner er «egoistiske» og derfor vanskelige å forholde seg til. Og det er sant – de som bare er opptatt av egne behov, uten å se deg, blir utmattende i lengden. Men det er viktig å nyansere. Vi har alle perioder i livet hvor vi har lite overskudd, og blir mer selvopptatte. Også i slike perioder er det helt naturlig – kanskje til og med nødvendig – å lene seg mer på andre. Utfordringen oppstår når denne holdningen blir et varig trekk, og evnen til å ta andres perspektiv stadig er fraværende. Gode vennskap tåler ujevnheter, men ikke langvarig egoisme. ## Impulskontroll og balanse i vennskap Selv om vi skjønner hvordan vi burde være mot andre, klarer vi ikke alltid å leve opp til egne idealer. Impulskontroll – evnen til å styre egne reaksjoner og handlinger – er en viktig faktor. Uten impulskontroll kan vi i affekt si ting vi angrer på, eller ta opp for mye plass i samtaler fordi vi ikke klarer å stoppe oss selv. Dette utfordrer balansen i vennskapet, spesielt hvis slike episoder gjentar seg. Selvrefleksjon og åpenhet om egne utfordringer gir mulighet for å reparere tillit og rydde i misforståelser som kan oppstå. At vi alle mister balansen innimellom, gjør ydmykhet og ærlighet til essensielle byggesteiner i vennskap. ## Å være den som gir – eller den som får Noen velger bevisst å stille opp for venner som sliter. Dette kan være meningsfullt, men det er viktig å sjekke egen motivasjon. Er det fordi du virkelig ønsker å hjelpe – eller håper du innerst inne på å få noe tilbake som egentlig ikke kommer? Hvis du blir værende i vennskap fordi du håper på endring, men stadig blir skuffet, kan det være på tide å ta et ærlig blikk på relasjonen. Spør deg selv: - Hvor mye gir jeg – og hvor mye får jeg? - Er relasjonen preget av takknemlighet og respekt? - Skylder jeg på omstendighetene, eller unngår jeg å konfrontere egne grenser? Det er også vanlig å falle inn i en slags «martyrrolle»: Man gir hele tiden, men tillater seg ikke å si ifra om hva man trenger. Med tiden vokser skuffelsen og frustrasjonen, og dette kan utvikle seg til bitterhet eller usynlig motstand i relasjonen. ## Hvorfor blir vi værende i utmattende vennskap? Hvorfor har vi så lett for å bli værende i vennskap som tapper oss for krefter? Noen av oss har lært tidlig at verdi er noe vi må gjøre oss fortjent til, at vi må være til nytte, snille eller tilpasse oss. Slike mønstre gjør det vanskelig å si nei eller sette grenser. Forskning på tilknytningsmønstre og psykisk helse, for eksempel omtalt i bøker som "Attached" av Amir Levine og Rachel Heller og John Bowlbys teorier, peker på hvordan erfaringer fra barndommen former våre grenser og behov i voksen alder. Har du vokst opp med mye uforutsigbarhet eller ansvar, kan det føles nærmest umulig å slippe taket, selv når du vet at vennskapet koster mer enn det gir. ## Hvordan skape sunnere relasjoner? Å styrke egen mentaliseringsevne er en god start. Det kan handle om å bli bedre kjent med egne følelser, og tørre å være ærlig om dem – både overfor deg selv og andre. Det er også avgjørende å øve på å sette grenser, for det er ikke egoisme å beskytte seg selv mot relasjoner som tømmer oss for energi. - Øv på å lytte like mye til egne behov som til andres. - Ta ansvar for egen sårbarhet, og kommuniser tydelig hva du trenger. - Spør deg selv: Hvilken rolle har jeg i dette vennskapet? Faller jeg stadig inn i gamle mønstre? - Aksepter at det å ta vare på seg selv krever mot, og risikerer å innebære konflikter eller vanskelige samtaler. ## Veien videre – tillat deg å velge bort Det er ikke alltid mulig å redde alle vennskap. Noen relasjoner har kjørt seg fast i mønstre som ikke kan repareres uten at begge parter ønsker endring. Da kan det å ta avstand, eller redusere kontakt, være den varmeste måten å ta vare på seg selv. Det åpner også for at begge kan hente seg inn, og kanskje finne tilbake til en mer balansert relasjon senere. Å velge bort vennskap er krevende, men noen ganger nødvendig – også dette er en form for omsorg, både for deg selv og for muligheten til at begge utvikler seg. ## Avsluttende refleksjon Venner som gir og venner som tar – denne dynamikken er en viktig, men ofte underkommunisert del av voksenlivet. Vi påvirker og påvirkes, og vi har et ansvar både for egne og andres psykiske grenser. Ved å øke egen mentaliseringsevne, være ærlig om behov og roller, og våge å sette grenser når det trengs, kan vi utvikle vennskap som gir ekte påfyll, og bidra til at både vi selv og de rundt oss trives bedre. --- **Vil du fordype deg i dette temaet?** Dette er et tema psykolog Sondre Risholm Liverød snakker mer om i podkastepisoden ved samme navn. Du finner episoden som en del av øvelsesmaterialet på [BeBalanced.ai](https://bebalanced.ai).