Hopp til hovedinnhold

Bryt ut av negative livsmønstre – ett valg om gangen

Du har bestemt deg for å si nei neste gang. Likevel hører du deg selv si «selvfølgelig» før du rekker å kjenne etter. Etterpå kommer irritasjonen, utmattelsen og den velkjente selvkritikken: Hvorfor gjør jeg dette igjen?

Slike øyeblikk handler ikke nødvendigvis om manglende viljestyrke. Noen ganger følger vi gamle regler for hvordan vi må være for å bli akseptert, unngå konflikt eller beholde nærheten til andre. Reglene kan ha vært forståelige en gang. Problemet oppstår når de fortsatt styrer, selv om livet og mulighetene våre har forandret seg.

Å bryte et negativt livsmønster begynner derfor ikke med å ta seg sammen. Det begynner med å oppdage hva mønsteret forsøker å beskytte oss mot – og hva beskyttelsen koster.

Når gamle erfaringer blir leveregler

I skjematerapi brukes begrepet tidlige uhensiktsmessige skjemaer om gjennomgående mønstre av minner, følelser, tanker og kroppslige reaksjoner knyttet til oss selv og forholdet til andre. En grunnleggende leveregel kan uttrykke deler av mønsteret:

«Hvis jeg viser hvem jeg er, blir jeg avvist.»

«Mine behov er mindre viktige enn andres.»

«Jeg må prestere for å ha verdi.»

Jeffrey E. Young, Janet S. Klosko og Marjorie E. Weishaar beskriver modellen i fagboken Schema Therapy: A Practitioner’s Guide fra 2003. Modellen omfatter 18 tidlige uhensiktsmessige skjemaer, organisert i fem skjemadomener. Dette er en terapeutisk forståelsesmodell, ikke en liste over diagnoser. Se forlagets presentasjon av fagboken.

Utviklingen av slike mønstre forstås som et samspill mellom temperament, erfaringer og hvordan grunnleggende følelsesmessige behov blir møtt. Kritikk, uforutsigbarhet eller lite rom for egne ønsker kan bidra, men ingen enkelt barndomsopplevelse bestemmer hvordan voksenlivet blir.

Du trenger heller ikke finne én skyldig person eller én avgjørende hendelse for å begynne å endre noe.

Hvorfor det kjente kan vinne over det gode

Tenk deg at du forventer å være til bry. Når en venn svarer kort på en melding, tolker du det som irritasjon. Du trekker deg unna for ikke å belaste vennen ytterligere. Dermed får du heller ikke undersøkt om vedkommende bare hadde dårlig tid.

Mønsteret kan bli selvopprettholdende: Forventningen påvirker tolkningen, tolkningen påvirker handlingen, og handlingen begrenser muligheten for nye erfaringer.

Skjematerapi beskriver tre overordnede mestringsstiler:

Samme person kan bruke ulike strategier i forskjellige situasjoner. Fellesnevneren er at strategien kan dempe ubehaget på kort sikt, samtidig som den opprettholder problemet over tid.

Et nyttig spørsmål blir derfor: Hva slipper jeg å kjenne akkurat nå, og hva går jeg glipp av senere?

Finn mønsteret i en konkret hendelse

«Jeg har dårlig selvfølelse» er en forståelig beskrivelse, men den gir få holdepunkter for handling. En bestemt hendelse er lettere å undersøke.

Velg en nylig situasjon der reaksjonen din overrasket deg, eller der du gjorde noe du senere angret på. Bruk denne sjekklisten:

Se særlig etter spranget fra observasjon til konklusjon. «Hun svarte ikke» er en observasjon. «Jeg betyr ingenting for henne» er en tolkning. Forskjellen gir deg noe konkret å undersøke.

Lytt til følelsen uten å gjøre den til fasit

En følelse kan være reell og viktig uten at forklaringen som følger med, er presis. Skam forteller at du opplever deg utsatt eller utilstrekkelig; den beviser ikke at du er mindre verdt. Skyldfølelse etter et nei beviser heller ikke at avslaget var urimelig.

Prøv å møte reaksjonen med både forståelse og undersøkelse:

«Dette traff meg hardt. Hva er jeg redd skal skje? Hva vet jeg faktisk om situasjonen?»

Deretter kan du spørre hvilket behov som trenger oppmerksomhet. Kanskje trenger du tydeligere informasjon, støtte, hvile eller en grense.

Samtidig må ikke all uro avskrives som et gammelt skjema. Dersom noen gjentatte ganger ydmyker deg, presser deg eller ignorerer grensene dine, kan problemet ligge i hvordan du blir behandlet. Da er ikke oppgaven å lære seg å tåle mer.

Gjør endring til et lite eksperiment

Innsikt får praktisk verdi når den omsettes til en handling som kan gi ny informasjon. Velg noe oversiktlig, helst sammen med en person som vanligvis behandler deg respektfullt.

Hvis du automatisk sier ja fordi du frykter å skuffe andre, så øv først på å utsette svaret: «Jeg må sjekke kapasiteten min før jeg svarer.»

Dette skaper en pause mellom forventningen fra andre og ditt eget valg.

Før forsøket skriver du hva du frykter: «Hun kommer til å bli sint og slutte å spørre meg.» Etterpå noterer du hva som faktisk skjedde. Kanskje ble svaret godt mottatt. Kanskje ble den andre litt skuffet, men relasjonen tålte det. Begge deler kan nyansere forestillingen om at andres skuffelse alltid er farlig.

En kort huskelapp på telefonen kan støtte forsøket:

«Jeg kan ta hensyn til andre uten å svare med en gang. Ubehag betyr ikke automatisk at jeg gjør noe galt.»

Målet er ikke å overbevise deg selv om at alt går bra. Det er å samle mer presise erfaringer.

Når du trenger støtte til arbeidet

Nye valg kan vekke uro, men forverring er ikke et nødvendig bevis på fremgang. Hvis øvelsene fører til sterk overveldelse, vedvarende søvnproblemer eller vansker med å fungere i hverdagen, bør du redusere belastningen og søke faglig hjelp.

En psykolog eller annen kvalifisert behandler kan hjelpe deg med å forstå mønstrene, tilpasse tempoet og vurdere hvilken behandling som passer. Fastlegen kan være et sted å begynne. Du trenger ikke grave deg gjennom vonde minner alene for å fortjene hjelp.

Gamle leveregler kan dukke opp igjen, særlig under stress. Et tegn på endring kan være at du oppdager dem tidligere, bruker mindre tid på selvangrep og klarer å velge annerledes i enkelte situasjoner.

Da er ikke målet å bli et menneske uten sårbarhet. Målet er at sårbarheten ikke lenger skal bestemme alle valgene dine. Prøv BeBalanced gratis i 7 dager — og bli bedre kjent med deg selv.