Alle mennesker har usynlige krefter i seg som påvirker tankene, følelsene og valgene de tar – ofte uten å være klar over det. Gjennom livet samler vi erfaringer og lærer oss eldgamle regler for hvordan vi skal forstå oss selv, andre og verden. Noen av disse reglene løfter oss, andre kan holde oss fast i negative mønstre og destruktive tanker. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan vi mer bevisst kan identifisere og motbevise negativ tankegang, slik at vi kan få større frihet til å skape endring og utvikling i eget liv.
Psykologien har alltid vært opptatt av barndommens betydning for voksenlivet. Opplevelsene vi har med oss fra oppveksten former vår identitet og forventninger til oss selv og andre. Når barn opplever omsorgssvikt, mobbing, kritikk, fraværende foreldre eller overbeskyttelse, legger det grunnlaget for bestemte måter å tenke, føle og agere på senere i livet. Disse tidlige erfaringene fungerer som et slags emosjonelt filter – et operativsystem som kjører i bakgrunnen og påvirker store deler av vår hverdag.
Vi mennesker tolker nesten alt vi opplever i dag gjennom dette filteret fra fortiden. I følge nyere nevrovitenskap viser studier at over 95% av våre beslutninger og atferd styres av ubevisste prosesser. Det betyr at våre automatiske forestillinger om oss selv og våre muligheter ofte setter rammene for hvordan vi håndterer utfordringer, relasjoner og livets opp- og nedturer.
Det er viktig å understreke at ikke alle utfordrende erfaringer fra barndommen er traumer. Barns psykiske robusthet varierer, og det som oppleves som dramatisk for én, kan fremstå som ubetydelig for en annen. Selv om samfunnet i dag har en tendens til å overdefinere begrepet «traume», er det nyttig å nyansere: Vanskelige hendelser gir ikke nødvendigvis varige sår, men kan også styrke psykisk motstandskraft. Likevel er det nødvendig å anerkjenne at visse erfaringer setter dypere spor og skaper negative livsmønstre eller «leveregler» – referert til i kognitiv psykologi som grunnleggende antagelser.
Negative livsmønstre («leveregler») utvikles ofte som en tilpasning til vonde eller krevende erfaringer. De blir avgjørende strategier for å sikre trygghet eller redusere smerte. Ofte merker vi dem først gjennom følelsen av å stå fast i gjentakende problemer eller relasjoner – hvor det virker som om vi alltid havner i samme spor, uansett hvilke ytre endringer vi forsøker å gjøre.
Eksempler på slike mønstre er:
Disse mønstrene kan være triggert av alt fra små daglige hendelser til relasjonelle utfordringer på jobb eller privat. De virker ofte selvsagt og naturlige, men i virkeligheten er de gamle tilpasningsstrategier som ikke lenger gagner oss.
La oss illustrere dette med et eksempel:
Hege mistet faren sin i fireårsalderen. Moren falt inn i en depresjon og ble emosjonelt utilgjengelig. Uten den trygge voksenpersonen å støtte seg på, lærte Hege tidlig at menneskene hun elsket kunne forsvinne. Hennes strategi ble å gjøre seg usynlig og tilpasse seg morens behov, i håp om å gjenvinne kjærlighet og trygghet. I omgang med andre barn la hun egne ønsker til side, noe som også gjorde henne sårbar for mobbing. Som voksen fortsatte Hege å klamre seg til nære personer – først moren, deretter kjæresten Jørgen. Når han skulle gå på jobb, ble hun overmannet av panikk. Denne angsten førte til kontrollerende atferd og overdreven kontakt, noe som til slutt truet forholdet.
Her ser vi hvordan Heges frykt for å bli forlatt førte til at hun faktisk ble forlatt – et tydelig eksempel på en selvoppfyllende profeti. Måten hun tenkte, følte og handlet på, var styrt av et gammelt mønster fra barndommen, selv om behovene og omgivelsene hennes nå var annerledes.
Når vi lever under påvirkning av ubevisste leveregler, filtrerer vi nye erfaringer gjennom gamle fortolkninger. Kognitiv psykologi beskriver dette som “kognitive skjemaer” – mentale kart vi erverver tidlig i livet. Dersom våre skjemaer tilsier at vi er uverdige eller alltid vil bli avvist, har vi en tendens til å overse positive tilbakemeldinger og i stedet fokusere på det negative. På den måten bekrefter vi våre egne vonde forventninger, og levereglene forblir uendret.
I boken Mind over Mood av Dennis Greenberger og Christine A. Padesky beskrives nettopp hvordan slike tankefeller holder folk fanget i depresjon og engstelse. Ved å undersøke, skrive ned og utfordre disse tankemønstrene, kan vi gradvis endre vårt syn på oss selv og våre muligheter.
Før vi kan begynne å endre et uheldig mønster, må vi først se det. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg med å identifisere egne tankefeller:
Ved å bli mer oppmerksom på når og hvor gamle mønstre aktiveres, kan vi få mulighet til å stoppe opp, observere og revurdere automatiske tanker. Dette er første steg mot endring.
Å utfordre og endre gamle leveregler krever tålmodighet og innsats. Men det finnes flere anerkjente tilnærminger som kan hjelpe:
Ta på deg rollen som indre forsvarsadvokat. Spør deg selv:
Dette er en teknikk hentet fra kognitiv terapi, beskrevet av Aaron T. Beck og utdypet videre i Mind over Mood.
Ofte er vi for raske til å tolke andres ord og handlinger som avvisning, kritikk eller fiasko. Øv deg på å finne flere plausible forklaringer når slike følelser vekkes. Kanskje skyldes kollegens korte svar stress, ikke irritasjon over deg? Kanskje vennens stillhet handler om hans egne utfordringer, ikke om mangel på interesse for deg?
I stedet for å handle på automatpilot, kan du utfordre deg selv til å gjøre det motsatte av dét ditt gamle mønster tilsier. Eksempel: Hvis ditt vanlige mønster er å trekke deg unna for å unngå avvisning, prøv bevisst å søke mer kontakt – og se hva som faktisk skjer. Erfaringsbasert læring er ofte nøkkelen til varig endring.
Mange negative tanker dreier seg om fortid eller fremtid: «Dette skjer alltid med meg», «Hva om jeg feiler igjen?» Ved å trene oppmerksomheten til øyeblikket – gjennom mindfulness – kan vi lettere legge merke til hva som egentlig skjer, og slippe taket i grubling og destruktive tankerekker. Både Jon Kabat-Zinn og Kristin Neff har skrevet godt om hvordan mindfulness og selvmedfølelse gir oss større ro i møte med vonde følelser.
Det kan oppleves både sårt og litt truende å utfordre egne leveregler. Ofte møter vi motstand fra oss selv (“Sånn er jeg bare!”) eller fra omgivelsene (“Du har alltid vært så hjelpsom!”). Miljøet vårt er vant til hvordan vi har vært, og egne vanemønstre føles trygge – selv når de ikke lenger tjener oss. Å vover å møte og motbevise egne negative tanker krever bevissthet, tålmodighet og støtte. Det viktige er å erkjenne at våre tankemønstre er lært – og at det som er lært, kan også forandres.
Negative tanker og gamle livsmønstre varer sjelden evig, men de trenger et oppvakt hode og en nysgjerrig innstilling for å kunne løsne taket. Det er ikke lett å stille spørsmål ved egne etablerte sannheter, men ved hjelp av bevisst refleksjon, psykologiske verktøy og kanskje profesjonell støtte, kan du gradvis bygge nye handlingsrom og mer konstruktive selvbilder.
Vi bærer alle på historier, men vi er heldigvis heller ikke statiske kopier av vår fortid.
Å motbevise egne negative tanker er et kraftfullt steg mot å løsrive seg fra gamle forestillinger – og oppdage mulighetene i et liv som defineres av nåtiden, ikke bare av fortiden.
Vil du fordype deg i dette temaet?
Dette er et tema psykolog Sondre Risholm Liverød snakker mer om i podkastepisoden ved samme navn. Du finner episoden som en del av øvelsesmaterialet på BeBalanced.ai.