Hopp til hovedinnhold

(Mangel på) Empati

# (Mangel på) Empati Empati er en av de mest verdifulle menneskelige kapasitetene vi har. Den gjør oss i stand til å oppfatte, forstå og ta hensyn til hverandres indre liv. Samtidig er empati mer sammensatt enn mange tror: Den kan være varm og omsorgsfull, men også strategisk og «kald» – og i noen relasjoner kan den til og med bli brukt som et verktøy for kontroll. I klinisk praksis og i nære relasjoner ser jeg ofte hvordan empati blir et vendepunkt: Enten som en kraft som bygger bro mellom mennesker, eller som en sårbarhet som kan utnyttes. Spenningsfeltet mellom empati og narsissisme er særlig krevende. Det handler ikke bare om «snille» mennesker mot «vanskelige» mennesker, men om psykologiske mønstre som kan forvrenge opplevelsen av virkeligheten, ansvar og skyld. Denne teksten utforsker hvordan empati fungerer, hvordan den kan forvrenge oss (og bli forvrengt), og hvordan narsissistiske trekk kan skape et «empatispill» som tapper omgivelsene for energi, selvtillit og emosjonelt fotfeste. ## Empati: mer enn medfølelse Empati blir ofte brukt som et synonym for medfølelse, men psykologisk sett er det nyttig å skille mellom ulike former: - **Kognitiv empati**: Evnen til å forstå hva et annet menneske tenker og føler. Det er «mentaliseringsdelen» – å kunne lese situasjoner, ansiktsuttrykk, kontekst og motiv. - **Emosjonell (affektiv) empati**: Evnen til å kjenne med den andre. Du blir berørt, og du resonnerer emosjonelt. Mange mennesker har en kombinasjon av disse. Men noen kan være sterke på kognitiv empati uten å ha særlig emosjonell empati. De kan forstå deg presist, men uten at det vekker omsorg. I nære relasjoner kan dette bli en kilde til utrygghet: Du føler deg «sett», men ikke ivaretatt. Det er også viktig å huske at empati ikke automatisk gjør oss kloke. Empatiske mennesker kan overvurdere egen rolle, ta for mye ansvar, og tåle mer enn de burde. Særlig hvis de samtidig er samvittighetsfulle, selvkritiske og opptatt av å være rettferdige. ## Emosjonell intelligens som relasjonelt vern Emosjonell intelligens handler i stor grad om selvinnsikt og regulering. Emosjonelt intelligente mennesker: - legger merke til egne reaksjoner - kan tåle ubehag uten å måtte skyve det over på andre - tar ansvar for feilgrep og forsøker å gjøre opp - klarer å se en konflikt fra flere perspektiver I en sunn konflikt vil to emosjonelt intelligente parter ofte kunne bevege seg fra posisjon til forståelse: «Hva skjedde i deg? Hva skjedde i meg? Hva kan vi lære?» Men denne dynamikken kan kollapse dersom den ene parten har sterke narsissistiske trekk. Da blir konfliktens «moralske regnskap» ofte snudd på hodet. ## Narsissisme og empati: et vanskelig møte Narsissisme kan forstås som et mønster der selvbildet må beskyttes for enhver pris. I sin alvorlige form – slik vi ser ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse – kan dette føre til: - sterk sårbarhet for skam - behov for kontroll og dominans - tendens til å skyve skyld og ansvar over på andre - problemer med genuin, omsorgsfull innlevelse Det er viktig å være presis her: Mennesker med narsissistiske trekk kan fremstå som varme, sjarmende og karismatiske. De kan være sosialt intelligente og «lese rommet» godt. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har stabil emosjonell empati. Noen ganger er innlevelsen mer instrumentell: Den brukes til å navigere, vinne, fremstå riktig – og i verste fall manipulere. Alt vi tenker og føler kan i perioder være forvrengt av nevroser og forsvar. Det gjelder oss alle. Men i relasjoner preget av narsissisme kan forvrengningen bli systematisk og relasjonelt destruktiv. Den ene partens behov for å være feilfri, overlegen eller usårbar, gjør at den andre gradvis mister kontakt med egen vurderingsevne. ## Det narsissistiske empatispillet (Mia Tufte) Nevropsykolog **Mia Tufte** beskriver noe hun omtaler som et narsissistisk «empatispill». Poenget er ikke at empati forsvinner helt, men at den brukes på en måte som skaper makt. I et slikt spill blir andre menneskers følelser brikker. Reaksjonene dine blir informasjon: Hva trigget deg? Hva gjør deg utrygg? Hva lengter du etter? Hva skammer du deg over? Når en person har høy kognitiv empati, kan denne informasjonen gi et presist kart over hvordan du kan påvirkes. ### Manipulative teknikker: gaslighting og triangulering To strategier går ofte igjen i slike mønstre: - **Gaslighting**: Du blir gradvis ledet til å tvile på din egen opplevelse. Det som skjedde, skjedde «ikke». Eller det var «ikke sånn». Eller du er «for sensitiv». Konsekvensen er at du mister tillit til egne sanser og egne grenser. - **Triangulering**: En tredje person (reell eller antydet) trekkes inn for å skape usikkerhet, sjalusi eller konkurranse. Det kan være en eks, en kollega, et familiemedlem eller «noen som forstår meg bedre enn deg». Målet er ofte å svekke din posisjon og øke kontroll. Dette er ikke uenigheter i vanlig forstand. Det er relasjonelle grep som flytter maktbalansen. ## «Lykkehjulet»: Narsissisten definerer spillereglene En metafor som ofte treffer godt, er tanken om et «lykkehjul» i relasjonen. Den narsissistiske parten spinner hjulet, og den andre må forholde seg til utfallet: - I én periode får du varme, interesse, intens tilknytning. - I neste periode kommer kulde, kritikk, distanse eller straff. Det mest slitsomme er ikke nødvendigvis enkelthendelser, men uforutsigbarheten. Du begynner å tilpasse deg. Du leter etter mønster. Du forsøker å være «riktig» for å få tilbake nærheten. Over tid kan dette skape en traumelignende binding: Et menneske kan bli dypt knyttet til nettopp den som også påfører smerte, fordi belønning og avvisning kommer i et uregelmessig mønster. Dette er en av grunnene til at det kan føles så vanskelig å bryte. ## Hvorfor empatiske mennesker ofte rammes hardest Mennesker med mye empati har ofte en spesiell styrke: De forsøker å forstå. De leter etter mening, bakgrunn og årsaker. Det er i utgangspunktet en moden og relasjonsbyggende egenskap. I møte med manipulative mønstre kan den samme styrken bli en sårbarhet: - Du forsøker å se din egen rolle først. - Du antar at misforståelser skyldes kommunikasjon. - Du tenker at hvis du bare forklarer bedre, roer det seg. - Du gir flere sjanser enn du ville anbefalt en venn å gi. Hvis du i tillegg er selvbevisst og samvittighetsfull, kan du ende opp med å bære hele skylden i relasjonen. Narsissisten vil ofte plassere ansvaret hos deg – selv når feilgrepet ligger hos dem. Og den empatiske parten kan begynne å tro på det. Dette kan over tid føre til en smertefull selvoppløsning: Du mister kontakt med hva du egentlig føler, hva du mener, hva du tåler, og hvor grensene dine går. ## Å tvile på seg selv: «Som å være i et rom med lysene av» Mange beskriver en spesiell form for forvirring etter langvarig eksponering for gaslighting, skyldforskyvning og uforutsigbarhet. En treffende beskrivelse er at det kan føles «som å være i et rom med lysene slått av». Du vet at det finnes ting der, men du ser dem ikke tydelig. I praksis kan det se slik ut: - Du føler ubehag, men klarer ikke å begrunne det. - Du registrerer at noe er galt, men blir overbevist om at du overreagerer. - Du begynner å tenke at du «fortjener» å bli behandlet dårlig. I et parforhold kan dette bli dypt nedbrytende. Du kan miste troen på egen vurderingsevne og bli mer og mer avhengig av den andre partens definisjon av virkeligheten. Det er en form for psykisk erosjon som ofte tar tid å oppdage, nettopp fordi den skjer gradvis. ## Sjarm og karisma: inngangen til kontroll Det er lett å tenke at destruktive relasjoner alltid starter med tydelige røde flagg. Ofte gjør de ikke det. Mange med narsissistiske trekk kan i starten fremstå: - usedvanlig oppmerksomme - interessante og trygge - målrettede og «sterke» - sosialt kompetente Dette kan være dypt tiltrekkende, særlig for mennesker som verdsetter nærhet og følelsesmessig kontakt. Problemet oppstår når varmen er betinget: Du får den så lenge du spiller din rolle, bekrefter, tilpasser deg eller lar deg kontrollere. Empatiske mennesker kan også være attraktive «mål» fordi de har en tendens til å forsøke å reparere, forstå og holde relasjonen oppe – selv når den blir skjev. ## Et eksempel fra offentligheten: Donald Trump og barn Offentlige personer blir ofte brukt som illustrasjoner fordi atferden deres er synlig for mange. Donald Trump har i ulike sammenhenger blitt trukket frem som et eksempel på hvordan narsissistiske trekk kan arte seg i praksis, også i situasjoner som involverer barn. Poenget med slike eksempler er ikke å stille en fjern-diagnose, men å synliggjøre et mønster: En person kan fremstå selvsikker, dominerende og tilsynelatende sosialt kompetent, samtidig som det er vanskelig å få øye på genuin innlevelse i andres følelsesmessige behov. Det kan bli mye iscenesettelse og lite emosjonell resonans. ## Sosiale medier og teknologi: drivstoff for narsissisme, utfordring for empati Det moderne digitale landskapet påvirker hvordan vi forholder oss til hverandre. Sosiale medier kan forsterke narsissistiske tendenser ved å belønne: - oppmerksomhet - image - statusmarkører - raske reaksjoner og polarisering Samtidig kan teknologien gi en falsk følelse av tilknytning. Vi kan ha mye kontakt, men lite nærhet. Vi kan få mange «signal» på at vi blir sett, men uten den dybden som utvikler emosjonell empati. Over tid kan dette svekke evnen til å stå i komplekse følelser sammen med andre. Empati krever tid, friksjon, nyanser og villighet til å tåle det ubehagelige. Mange digitale flater er designet for det motsatte: hurtighet, forenkling og umiddelbar belønning. ## Relasjoner som tåler sannhet Gode relasjoner kjennetegnes ikke av fravær av konflikt, men av evne til reparasjon. Reparasjon krever to ting: 1. **Selvinnsikt**: å kunne se egen rolle. 2. **Innlevelse**: å kunne forstå hva den andre opplevde. Mennesker som er emosjonelt intelligente, vil ofte kunne si: «Dette gjorde jeg. Det var ikke bra. Jeg forstår at det traff deg. Hva trenger du nå?» I relasjoner preget av narsissistisk dynamikk uteblir ofte denne typen reparasjon. I stedet kommer: - bortforklaringer - skyldplassering - straff (kulde, taushet, forakt) - omskriving av historien Den store faren er at den empatiske parten kompenserer: Du tar mer ansvar, blir mer forsiktig, og prøver hardere. Da kan du sakte gli inn i en rolle der du bærer relasjonen alene. ## Sosial intelligens som kompass Det å være sosialt intelligent handler ikke bare om å forstå andre, men også om å forstå dynamikk: Hvem tar ansvar? Hvem tåler uenighet? Hvem tåler at du har grenser? Hvem tåler at du er et eget menneske? Et viktig skille går mellom: - **Empati som kontakt** (jeg møter deg som et menneske) - **Empati som strategi** (jeg leser deg for å styre deg) I sunne relasjoner blir empati et felles språk som skaper trygghet. I destruktive relasjoner kan «empati» bli et verktøy for å kontrollere, forvirre eller binde. ## Avsluttende refleksjon Empati er en grunnmur i nære relasjoner, men den fungerer best sammen med selvrespekt, tydelige grenser og realitetsorientering. Det er ikke et tegn på kjærlighet å tåle alt. Det er heller ikke et tegn på modenhet å ta all skyld, særlig i relasjoner der ansvarsfordelingen systematisk blir skjev. Å forstå narsissisme og manipulative mønstre som gaslighting og triangulering kan gi et språk for opplevelser som ellers bare føles forvirrende. Og kanskje er det nettopp det som ofte trengs: Lys på rommet. Ikke for å demonisere mennesker, men for å gjenopprette orientering, verdighet og et mer realistisk bilde av hva som foregår i relasjonen. Robuste relasjoner bygges av to mennesker som kan tåle både sannhet og sårbarhet – og som bruker empati til å knytte, ikke til å vinne. --- **Vil du fordype deg i dette temaet?** Dette er et tema psykolog Sondre Risholm Liverød snakker mer om i podkastepisoden ved samme navn. Du finner episoden som en del av øvelsesmaterialet på [BeBalanced.ai](https://bebalanced.ai).