Nevrotisisme er trekket i femfaktormodellen som handler om hvor lett og hvor sterkt du reagerer med negative følelser som bekymring, irritasjon og nedstemthet. Det motsatte kalles emosjonell stabilitet. Nevrotisisme er et vanlig personlighetstrekk, ikke en diagnose eller et tegn på psykisk sykdom.
Sist oppdatert september 2026
Personer med høy nevrotisisme kjenner ofte ubehag tydeligere og raskere. De bekymrer seg lettere, kan grue seg til ting og bruker mer tid på å komme seg etter motgang. Mange er også svært oppmerksomme på risiko og på hvordan andre har det.
Personer med lav nevrotisisme — høy emosjonell stabilitet — blir sjeldnere satt ut av stress og kommer seg ofte raskere etter motgang. De kan virke rolige under press. Det betyr ikke at de ikke kjenner vonde følelser, men at de sjeldnere blir overveldet.
I den mest brukte inndelingen har nevrotisisme seks undertrekk: engstelse, sinne, nedstemthet, sosial usikkerhet, impulsivitet og sårbarhet for stress. En person kan for eksempel være lett engstelig uten å bli lett sint.
Forskning finner at høy nevrotisisme henger sammen med større sårbarhet for blant annet angst og nedstemthet. Det er en sammenheng i grupper, ikke en spådom om enkeltpersoner — og mange med høy skåre har det godt. Opplever du vedvarende plager, er det fastlegen som kan vurdere det.
Langtidsstudier finner at folk i snitt blir mer emosjonelt stabile fra ung voksen alder og utover, altså at nevrotisismen avtar. Det er gjennomsnitt, men det tyder på at trekket ikke er låst.
Nei. «Nevrotisk» i dagligtale er ofte et nedsettende ord. I femfaktormodellen er nevrotisisme en nøytral skala som alle ligger et sted på.
Ikke i seg selv. Trekket kan gi ubehag, men også følsomhet, grundighet og årvåkenhet for farer. Det viktigste er ofte hvordan man lærer å håndtere følelsene.
BeBalanced.ai starter med en Big Five-test på norsk, og veilederen bruker profilen din til å tilpasse samtaler og øvelser. Appen er utviklet sammen med psykologspesialister.
BeBalanced.ai er et verktøy for selvinnsikt og emosjonell trening, ikke helsehjelp eller behandling. Trenger du noen å snakke med nå, ring Mental Helse på 116 123. Ved akutt fare, ring 113.